Saken handler nemlig om at staten skal bli større. Et nytt forvaltningsnivå skal opprettes. Hittil har det vært frivillig å organisere seg i såkalte samkommuner. Kort fortalt et nivå mellom kommunen og fylket med eget samkommunestyre, samkommuneadministrasjon, egne sammkommunesaker og samkommunevedtak.

Den eneste praktiske forskjellen mellom samkommunen og de øvrige folvatningsnivåene er at politikerne ikke er folkevalgt. De skal være utnevnt av kommunene i samarbeidet, slik det var med fylkeskommunen inntil 1976.

Ikke overraskende kommer forslaget fra de rød-grønne. Åpenbart presset gjennom av et distriktskåt Senterparti som er mer opptatt av å telle ordførerkjeder enn å føre en fornuftig politikk for landet vårt. Går forslaget igjennom i stortinget betyr det flere politikere, mer byråkrati, og mer stat. Jeg nekter å tro at nok et forvaltningsnivå kommer innbyggerne til gode. Det burde heller blitt vesentlig færre kommuner (sånn cirka 99 i tallet, spør du meg) og fylkeskommunen burde blitt lagt ned.

* Bilde: Samkommunestyremøte i Innherred 29.01.04. Foto – Innherred Samkommune.

Man blir ikke voldtektsmann av å lære hvor klitoris er. Ei heller øker antall overgripsmenn av at statskanalen viser hvor mer effektiv en vibrator er til å gi kvinner orgasme enn flertallet av oss menn. Men slik er ikke verden om en lever i Anita Apeltun Sæles.

Det er sjelden jeg bryr meg nevneverdig om hva avdankede politikere mener, men i dette tilfellet er jeg provosert. Men det er kanskje hensikten til Sæle, når hun stempler alle som setter pris på mer enn et A4-sexliv som potensielle voldtektsforbrytere.

Jeg har sett på trekant fordi programmet er tidvis morsomt, jeg har lest bøker som sikkert er syndig i følge bibelen fordi de forteller om hvordan samleie kan være til for mer enn reproduksjon, og jeg har sett porno med god samvittighet uten at det har gitt meg ville ideer om å voldta det kvinnelige pizzabudet som banker på døren min.

Voldtektsforbrytere skapes ikke av uskyldige TV-program og at folk søker etter et alsidig sexliv som innebærer mer enn et monogamt samleie med 60 sekunders penetrering.

Karita Apeltun Sæle løsning på voldtektsbølgen er så langt fra mål at det er trolig større sjanse for at Hugh Heffner lokker med seg Erna Solberg og Valgjerd Svarstad Haugland på trekant.

Voldtektsbølgens stanses ikke med mindre porno, færre swingersklubber eller flere tildekkede fitter i beste sendetid på NRK. Det økende antallet voldtekter et problem som må tas svært alvorlig. Tøv som reduserer voldtektsforbrytrere til produkter av trekantsex, tjener ingen. Når det er større risiko for å bli dømt for å stjele et rekesmørbrød enn å voldta er det åpenbart at det er mer ressurser til politiet som trengs, ikke mer moralpoliti.

I 2011 er bare 9 av 116 anmeldte voldtektsmenn tatt.Det er ikke godt nok. Potensielle overgripere må se at man ikke slipper unna med voldtekt. Straffenivået må dessuten opp. I dag er de aller fleste overfallsvoldtektsmenn fri etter to år i fengsel. VG har gransket 42 dommer for overfallsvoldtekt i lagmannsretten de siste fem årene. I snitt blir voldtektsmennene dømt til tre år og fire måneder i fengsel, men siden 70 prosent av straffedømte i Norge prøveløslates etter å ha sonet to tredjedeler av straffen, er mange på gaten etter drøyt to år i fengsel.

Politiets leggetider bør heller ikke følge regjeringens skjenketider. I kjølvannet av overfallsvoldtektene i Oslo er det avslørt at politiet har fri når voldtektene skjer. Det er nemlig ni ganger så mange politimenn som vokter Oslos gater i ukedagene mot nattetid i helgen, i følge VG. Og en ringerunde en gjort av P4 Nyhetene viser at det er like ille i Bergen og Trondheim. Det holder ikke mål! Jenter skal ha rett til å kunne gå alene hjem midt på natten, hvis de ønsker det. Og mørke gater skal ikke bare være forbeholdt kalkulerende menn med skumle hensikter.

Listen over tiltak mot voldtekt er selvsagt enda lengre, men i min verden hører ikke Anita Apeltun Sæles korstog mot kjærlighetsløs sex hjemme i debatten. Noe får meg til å tro at Sæles tidsregning stoppet opp da hun var seks år. I 1957, året da Agnar Mykles bok Sangen om den røde rubin ble konfiskert og forbudt grunnet dens skildringer om sex utenfor ekteskapet.

P.S. I 1997 gikk Anita Apelthun Sæle ut mot TV2s Mot i brøstet. Hun mente Trine og Nils burde gifte seg. Det er kanskje et håp om at også Sæles verden vil gå fremover.

P.P.S. Hvis noen mener at enkelte deler av innlegget mitt er useriøst, så har dere sikkert rett. Men nå har det seg slik at jeg liker å slå tilbake med samme mynt.

1. Du skal ikke velge selv.
2. Du skal ikke være ute lenger enn to.
3. Du skal ikke handle på annet enn hagesentre på søndager.
4. Du skal ikke ha passasjerer i bilen.
5. Du skal ikke gamble på annet enn statens spill.
6. Du skal ikke røyke, drikke eller spise sukker.
7. Du skal ha sidemål på skolen
8. Du skal ikke slette nettloggen din.
9. Du skal betale dine skatter og avgifter med glede.
10. Du skal ikke tro du vet ditt eget beste.

Ved siden av byrådskabalen la Mæland fram en politisk plattform spekket med god FrP-politikk. I løpet av perioden skal byrådet fjerne eiendomsskatten på boliger i Bergen. Allerede har byrådet halvert skatten. Nå skal den bort.

På skolefeltet blir det  en sterk satsing på basisfagene og mer tilpasset opplæring for den enkelte elev, blant annet gjennom en mer yrkesrettet opplæring i grunnskolen og styrket undervisning i realfagene i samarbeid med universitet og høgskoler. Skolen vil være et hovedområde for det nye byrådet. Blant annet scorer Bergen høyest på grunnskolepoeng av alle storbyene. Byrådet viderefører derfor også en rekke tiltak rekke tiltak som allerede er iverksatt – fordi de virker.

For noen kommer det kanskje som en overraskelse av FrP tar over kultur- og idrettsfeltet, men dette er allerede et området vi lenge har hatt vært med å styre utviklingen på.  Blant annet har antallet tiltak for barn og unge på kulturkontorene steget med 23 % siden FrP kom i byråd i 2007. I plattformen legges det opp til en forsatt viktig satsing på kulturbyen Bergen – og spesielt barne- og ungdomskulturen.

Eldreomsorgen vil naturligvis forsatt løftes med FrP i byråd. Valgfriheten som er innført skal sikres og videreføres. Minst et nytt sykehjem skal bygges, og vi skal innføre «Lottemodellen» på flere av byens sykehjem.

Et spørsmål mange stiller seg er hvordan FrP vil håndtere bompengespørsmålet. Her har vi forhandlet inn at FrP kan ta dissens i byråd mot bompenger. Imidlertid vil vi i bystyret være med å sikre at det ikke innføres rushtidsavgift og økte bompenger, slik vi lovet velgerne i valgkampen.

Gledelig er det også at skjenkereglementet blir liberalisert, blant annet ved å fjerne krav om matservering og åpning for at flere steder kan skjenke til klokken 03.00.

Alt i alt er jeg fornøyd med resultat og ser fram til fire nye år med FrP-politikk i Bergen. Hele den politiske plattformen kan du lese her.

Hensikten med offentliggjøringen er, for å si det med regjeringens egne ord, «å rette et kritisk søkelys på de økonomiske forholdene i samfunnet». I virkeligheten uteblir kritikken og skattelistene er kun med på å gi næring til folks nysgjerrighet, misunnelse og grafselyst.

Tidligere år har papiravisene blitt fylt side opp og side ned med topp-10 lister over Norges rikeste, hvem som har størst formue blant idrettstoppene eller hva glamourmodellene og TV-kjendisene tjente i fjor. I landets lokalaviser er bygdens rikeste blottlagt, kanskje ikke til spott og spe men til fordel for naboens misunnelse. I år har regjeringen strammet inn, men du får forsatt tilgang til å kikke i naboens lommebok. Ikke gjennom nettavisenes skattesøk, men gjennom en rask innlogging på Altin. Hvorfor? Fordi åpenhet er viktig i et demokrati. Og litt fordi det er hyggelig, i hvert fall denne ene gangen i året, å sjekke hva naboen med den nye bilen egentlig tjener.

Jeg ønsker mer innstramning. Selv har jeg ikke behov for å vite hva naboen tjener og jeg ser heller ingen grunn til at hvem som helst skal kunne sjekke ligningen min. I verste fall burde jeg i hvert fall få en melding om hvem som har søkt opp navnet mitt på Altin.

Folk som jukser og bedrar skal avsløres og straffes, men dersom det er åpenhet og jakten på juks og bedrag som er hensikten, så finnes det andre kanaler media kan snoke i. For eksempel gjennom Brønnøysundsregisteret rapporteres det både om eierstruktur og administrerende direktørs lønn og frynsegoder. Her kan journalistene bedrive gravende journalistikk til krampen tar dem.

Det er ikke ved hjelp av skattelistene regjeringen gir oss det kritiske søkelyset på de økonomiske forholdene i samfunnet. Skattelistene er ikke annet enn misunnelse satt i system, det er et overtramp mot den personlige sfære, og i verste fall et godt oppslagsverk for kriminelle som ønsker fullt navn, alder og adresse på dem som har størst formue i nabolaget. Offentliggjøring av skattelistene bør forbys!

Definisjonen på tyveri er: å ta fra annen hva som tilhører den annen uten den annens samtykke. I Norge skattes pengene vi tjener en rekke ganger. Vi betaler inntektsskatt på jobben vi gjør, vi betaler moms når vi handler, det er skatt på renten hvis pengene står i banken, mange kommuner har eiendomsskatt på boligen vi har kjøpt med penger som vi allerede har skattet av, og når kistelokket settes på, blir det arveskatt. Fellesnevneren er beslaglegging av eiendom. Jeg har rett til å eie utkommet av mitt eget arbeid. Ingen har rett til å bruke maktmidler til å beslaglegge dette. Det er det staten gjør i dag. Betaler jeg ikke skatt kan jeg fengsles.

Nå skal det være sagt at jeg ikke er motstander av skatt overhodet, men i mine øyne et skatt verdispørsmål om hvem som er best egnet til å disponere dine og mine penger. Milton Friedman sa det veldig bra.

Friedman sa at det er 4 måter å bruke penger på:

1. Du bruker dine egne penger på deg selv – du vektlegger pris og kvalitet.
2. Du bruker dine egne penger på andre – du vektlegger pris.
3. Du bruker andres penger på deg selv – du vektlegger kvalitet.
4. Du bruker andres penger på andre – du vektlegger verken pris eller kvalitet.

Jeg ønsker ikke å gi politikerne frie tøyler til å bruke skattebetalernes penger på alt av mer eller mindre gode formål. Mye av problemet med all offentlig pengebruk ligger i kategori fire. Når noen bruker andres penger på andre.

I dag bruker politikerne altfor mye penger på friske mennesker og på oppgaver som privatpersoner eller frivillige organisasjoner kunne løst bedre. Vi gir pengestøtte til aviser nesten ingen vil lese, til et gjennomregulert landbruk, og et forvokst byråkrati. Noen av Norges rikeste personer får barnetrygd, mens eldre som har betalt skatt hele sitt liv, dør i sykehjemskø.

Staten bør minimaliseres til å gjøre kun det private ikke kan. Den viktigste oppgaven for velferdssamfunnet må være å hjelpe dem som virkelig har behov for hjelp. Dessuten er det fullt mulig å kutte i skattene uten at det går på akkord med de viktigste velferdsoppgavene.

Jeg synes ikke det er greit at vi skal betale godt over 50 % av det vi tjener i skatt, for at politikerne så skal fordele disse pengene slik de selv finner best. Og jeg gremmes av tanken om en stat som skal skattelegge mer fordi enkelte politikere vil detaljstyre enda mer av folks liv. Hva synes du?

Journalistisk makkverk har et navn. Nrk. To dager før valg bryter nemlig Nrk sin egen (!) policy og publiserer et politisk bestillingsverk fra Arbeiderpartiet.

Oppdatert: Etter jeg skrev denne bloggposten og utfordret NRK på saken, er tittel og inngress i saken endret. Det endrer likevel ikke det faktum at NRK først valgte å publisere tallene på tvers av sin egen policy og uten noen form for kritikk mot spørsmålstillingen.

8 av 10 vil beholde eiendomsskatten, skriver journalist Hanne Hagen Rotnes i Nrk Hordaland. Arbeiderpartiet har nemlig stilt bergenserne spørsmålet: «Er det riktig å redusere eiendomsskatten i Bergen dersom dette fører til at det må kuttes i skole og eldreomsorg?»

I valgbloggen til NRK (skrevet av Lilla Sølhusvik) slås det fast at NRK har en policy på å ikke gjengi meningsmålinger dere kunne ha gjort selv. Verken partier eller interesseorganisasjoner skal kunne kjøpe seg plass i media, skriver Sølhusvik.

Gårsdagens sak på NRK Hordaland er et eksempel på det motsatte, og det er et elendig journalistisk håndtverk å skrive at «8 av 10 vil beholde eiendomsskatten» når premissene i spørsmålet er så ledende. Et mer ledende spørsmål skal en lete lenge etter. I tilfelle må det være : «Vil du redusere eiendomsskatten hvis det betyr at du får skjært ut øynene dine?»

Det er fristende å la være å kommentere det politiske budskap Ap har bestilt fra Sentio og Nrk har velvillig publisert, men jeg kan likevel ikke la dem slippe unna.

Gitt at det var en sammenheng mellom nivået på eiendomsskatten og kvaliteten i tjenestetilbudet. Hvordan har det seg at Ap foreslo å legge ned 148 syke- og aldershjemsplasser og kutte 60 millioner i eldreomsorgen da partiet satt i byråd i 2003, selv om Ap økte eiendomsskatten gjennom hele perioden og til slutt krevde inn full eiendomsskatt med 7 promille av takst? Og hvorfor har det seg at det rødgrønne utstillingsvinduet Trondheim,  som har tredoblet eiendomsskatten på fire år, likevel har kuttet så kraftige i budsjettene at kommunen er blitt politianmeldt for 26.100 arbeidsmiljølovbrudd innen eldreomsorgen?

Det er ikke slik at skattekutt er lik velferdskutt.  Mens FrP har styrt Bergen fra 2007-2011 er eiendomsskatten halvert og eldreomsorgen er styrket med 1 milliard og det bygges et nytt sykehjem med 130 plasser i Fyllingsdalen. Det har også blitt enda flere lærere i skolen, skolebyggene er pusset opp for godt over 600 millioner kroner og det er full barnehagedekning i Bergen. FrP har nemlig vært med å snu en byråkratisk Ap-kommune med 1 milliard i underskudd og skyhøy eiendomsskatt, til Norges mest effektive storby og en av landets billigste kommuner å bo i.

Jeg kan jo spørre som Ap: «Er det riktig å øke eiendomsskatten dersom dette fører til til mer byråkrati, milliardunderskudd og nedlegging av sykehjem?» Hvis 8 av 10 sier nei, vil Nrk publisere resultatet?

I forrige uke var jeg på debatt om boligpolitikk for studenter. Her følger et kort utdrag av det jeg snakket om:

Boligpolitikk for studenter handler om å tenke flere ting. Som kommunepolitiker er det viktigste jeg kan gjøre å stille flere tomter til disposisjon. Samtidig er situasjonen så prekær at det trengs fortgang både i påbegynte studentboligprosjekter og det treng fart for å nå behovet om 20 % dekning. Da må vi tenkte nytt.

Noen hevder det er et angrep på Studentsamskipnaden å tilrettelegge for at private utbyggere til for å bygge studentvennlige boliger. Det er jeg ikke enig i. Vi skal nemlig ikke stanse det SiB bygger i dag. Vi vil bare ha flere prosjekter.

FrP ønsker å få på plass flere tomter til boligbygging i Bergen, og vil press på for statlig støtte til at private også skal få bygge på samme måte som det offentlige Norge tillater at private bygger og drifter barnehager og sykehjem.

Når studentboligmangelen er akutt, slik den blant annet er her i Bergen, er det ubegripelig at regjeringen vil tviholde på monopolisering. Hvorfor skal ikke private få bygge studentboliger hvis det kan øke antallet studentboliger i Bergen? Boligbyggelagene står nemlig klare til å bygge studenthybler i Bergen. Men regjeringen vender dem ryggen.
En rekke private utbyggere sier at hvis kommunen stiller tomt til disposisjon så kan de bygge til samme kvalitet til en billigere sum enn hva samskipnaden gjør i dag.

Konkurranse er sunt! Eksempelvis sier Malthus i Stavanger at de kan bygge romslige hybler med eget kjøkken og bad til 300 000 kroner billigere enn hva samskipnaden i oljebyen klarer. Det er flere slike aktører på trappene som kan bygge billig – de finnes også i Bergen. Rundt regnet ville det å bygge 300 000 kroner billigere gitt 500 flere – totalt 1200 boliger – med samme tilskudd som i dag gis til de drøyt 700 boligene som bygges på Grønneviksøren.

Tomtene finnes. Vi har taket på Bygarasjen som i dag er en grå stygg parkeringsplass. Her kan det bygges. Men vi bør ikke stoppe med det. Jeg har tidligere uttalt meg om at det er fullt mulig å kutte i antall ansatte i administrasjonen på fylkeskommunen. Om ikke annet, kan noen jobbe et annet sted i fylket. Kall det gjerne distrikstpolitikk. Hvor vil jeg med dette? Jo, jeg er sikker på at for eksempel BOB hadde slått til om halvparten av fylkesbygget hadde blitt lagt ut for salg med vilkår om at det skulle seksjoneres til studentboliger.

Som nevnt må vi tenker flere tanker. Hvert eneste år går debatten om hyblifisering. Vi har mange utdanningsinstitusjoner i sentrum og det er naturlig at studenter vil bo i nærheten. FrP ønsker ikke å bidra til den ensidige kritikken mot studentene.

Et kjapt søk på finn.no viser at det er rundt 20 leiligheter i Bergen sentrum til under 4500 kr. Det er selvsagt for lite! FrP vil ha flere små leiligheter, slik at studenter fortsatt kan ha råd til å bo i denne byen. Vi vil også tillate høyere bygg og utskiftning av en del bygninger sør for Grieghallen, i området som høyskolen ligger.  Det er en sammenheng mellom tilbud og etterspørsel. Vi må øke tilbudet – vi må bygge mer og vi må slippe til private for å få fart på byggingen.

Du skal kanskje stemme for første gang i år. Det er viktig at du bruker litt tid på å finne det partiet du er mest enig med. Og ikke minst bør du finne ut hvilke politikere du kan stole på. I 2009 lovte de som styrer landet å innføre 11 mnd. studiestøtte, lovfestet rett til lærlingplass, flere lærere i norske klasserom og en ungdomskortordning med 50 prosent rabatt på kollektivtransport. De har hatt flertall på Stortinget i 6 år, uten å gjennomføre dette!

Vi i FrP sier det vi mener, og holder det vi lover! Du kan stole på oss i din egen kommune. Sentralt for oss er retten til å bestemme over eget liv. Derfor støtter vi alle tiltak som gir deg mer valgfrihet. En stemme på oss er en stemme for at politikere skal ha mindre å si – og mer makt til deg!

Lurer du på hva våre viktigste saker er? Klikk her.