300 millioner grunner

Byavisen liker ikke at jeg tar opp igjen hansken og ønsker reklamefinansierte bymøbler i Bergen. Her følger svaret mitt til Silje Stavrum Noreviks innlegg om å bevare Bergens egenart.

300 millioner kroner er mye penger. Det er nok til å bygge et nytt sykehjem i Bergen, det kan finansiere 600 lærerstillinger eller sykepleiere, og det er nok til å drifte Bergen kommunes sykehjemsplasser i Spania i 25 år.

Men 300 millioner er ikke hva Bergen i dag bruker eller har plan om å investere i opprusting og vedlikehold av offentlige toaletter, busskur eller bymøbler. Det er en forståelig prioritering. 300 millioner kroner er hva Clear Channel for seks år siden var villig til å investere i nye busskur i hele Bergen by, bysykler i sentrum og en rekke nye offentlige toaletter, vedlikeholdt i 15 år. Men bystyret sa nei. Det var en dårlig prioritering.

Reklamefinansierte bymøbler handler om prioriteringer. Ønsker man at private initiativtakere skal bidra med løsninger eller skal kommunen ta ansvar for alt? I Stavanger, Trondheim og Oslo er det liten forståelse for Bergen sitt nei til reklamefinansierte bymøbler. Det er ingen i 1014 år gamle Trondheim som klager over skjemmende reklame som går på akkord med byens særpreg. Og i motsetning til i Bergen er det heller ingen i den drøyt 900 år gamle middelalderbyen Stavanger som klager over skitne og nedtaggtete busskur og et manglende toalettilbud. I Stavanger er innbyggerne fornøyd med moderne reklamefinansierte busskur i bydelene. Det kommer av gode prioriteringer.

Reklamefinansierte bymøbler handler nemlig ikke om å tapetsere ethvert historisk særpreg med reklame. Det er forskjell på å være for reklame på et busskur utenfor Oasen og reklame på Bryggen, selv om Byavisens Silje Stavrum Norevik kaller dette diskriminerende bydelspolitikk.

Bergen vil fortsatt være en unik by, selv med reklamefinansierte bymøbler. Det har ikke vært og det er ingen planer om å tapetsere Bryggen med enorme reklameplakater og feste blinkende neonlys på Haakonshallen, selv om det later til å bli slik skal en tro motstanderne mot reklamefinansiering.

I Oslo lages reklamefinansierte bymøbler, som offentlige toaletter og leskur, i et samarbeid mellom kommunen og private næringsliv. Løsningene har gitt et felles moderne arkitektonisk og kunstferdig utrykk, uten reklame. Reklamen er å finne på enkelte boards og på busskur som ellers ville være preget av tilfeldige reklamerot, tagging og hærverk. I Norges eldste by, Tønsberg, var nettopp det å rydde opp i reklamerotet, et viktig poeng for å inngå en avtale om reklamefinansiering. Etter ti år har byen som ble grunnlagt før slaget i Hafrsfjord bare positive erfaringer med reklamefinansierte bymøbler.

Vis meg gjerne alternativet til reklame, men hvis både bompenger og eiendomsskatt må økes for å finansiere reklamefrie busskur da tror jeg folk flest snur rimelig raskt. 300 millioner kroner er mye penger, det.

Stikkord:bymøbler, priortiteringer, Reklamefinansiering

Publisert i:Bergen bystyre, Konkurranse, Valg 2011