I gammelkommunistisk ånd forhandler Norsk Bondelag og Småbrukerlaget hvert år med staten om hvor mye du skal betale for korn, melk, egg, svinekjøtt, storfekjøtt og alt hva bøndene får lov til å selge i det ellers så frie dagligvaremarkedet. Prisen på produktene legger rammen for det såkalte jordbruksoppgjøret. Altså hvor mye bønder skal få i subsidier det kommende året.
I følge OECD utgjorde den samlede verdien av norske tollsatser og subsidier i 2009 rundt 26 000 kroner året per dyr. Når vi da vet at den norske bestanden kyr teller ca 307.000 kuer, betyr det at hver norske ku har 71 kroner å leve for – om dagen!
På tross av at norske kuer har mer å rutte med enn over 1,3 milliarder av verdens befolkning (som bare har 1 dollar eller mindre å leve for om dagen), synker antallet gårdsbruk årlig. Ettersom bøndene fikk drøyt en milliard mer i subsidier fra staten etter fjorårets forhandlinger, er det neppe mer subsidier som skal til for å holde liv i landbruket.
Når bøndene og staten forhandler dras Stalin opp av graven som forhandlingsleder. Bøndenes mann krangler om prisen på kjøtt skal opp 20 øre eller 50 øre og om eggene skal koste 4,50 eller 7,50, mens staten flikker på formuleringer om regulering av innmarksareal, utmarksareal, fulldyrketareal og hvem vet hva. Markedet må for guds skyld ikke bestemme og bøndene må selvsagt ikke få bestemme over egen eiendom. For hvis du trodde bønder var vanlige næringsdrivende, tro om igjen.
Skal vi bruke den omfattende reguleringen og subsidieringen av landbruket som målestokk, så er ikke bønder annet enn en gjeng sosialklienter uten verken evne eller mulighet til å leve av eget yrke. Men for ikke å slå alle over en kam, skal jeg nyansere bildet litt: Bondelaget, Småbrukerlaget og de styrende politikerne (les Senterpartiet) har egenhendig skutt seg selv i foten ved å gjøre landbruket så gjennomregulert at bønder flest ikke har noe annet valg enn å trygle om subsidier for å overleve. Regulering og subsidier avler som kjent alltid behov for flere reguleringer og mer subsidier. Det finnes nå til og med ordninger der bønder gis kompensasjon for at man ikke får subsidier fordi man ikke (!) har dyr.
Det er altså ikke subsidier i seg selv som er hovedproblemet. Selv om det rent prinsipielt er forkastelig og usolidarisk. Men det kan dere heller lese om her. Problemet er at næringen er omgjort til en leverandør av Senterpartiet drømmesamfunn om spredt bosetning, grønn enger, levende bygder og rosemalte låver. Det har ført til utvikling av et reguleringsregime med alt fra boplikt og driveplikt til prisregulering av landbrukseiendommer. Du må ikke tro at du får kjøpt en gård hvis staten mener at prisen er for høy. Det er også geografiske begrensninger, produksjonsreguleringer og omfattende kvotesystemer både på kjøtt- melk- og grønnsaksprodukter. Du trodde vel ikke at bønder på Østlandet helt uten videre kan få drive med storfe og sau?
Med verken eiendomsrett eller produksjonsfrihet er det neppe enkelt å være bonde i Norge. Uten disse rettighetene blir ikke bønder behandlet som selvstendige næringsdrivende, men snarere som leilendinger uten mulighet til å forvalte jorden de dyrker. Da er det kanskje ikke rart bønder flest setter sin lit til at Bondelaget og Småbrukerlaget hvert år klarer å melke noen ekstra millioner i subsidier ut av felleskassen.
Bøndene må gis frihet til å produsere hva de vil og hvor mye de vil. Den private eiendomsretten må gjenreises og de politiske reguleringene som ødelegger for norske bønder må fjernes. Et livskraftig landbruk uten subsidier og uten regulering er mulig. I New Zealand fjernet man alle subsidiene over tre år fra 1984-1987. Bøndene gikk fra kommandoøkonomi til markedsøkonomi. Omstillingen var ikke smertefri, men etter fem år gikk landbruket fra en årlig produktivitetsvekst på en prosent til en vekst på nærmere fire prosent i året, og med inntekter i næringen som før. Helt uten subsidier.
Fra næringslivet ellers vet vi at utvikling skjer nettopp ved omstilling, omstrukturering, nedleggelser og nyetablering. Det er noe man aldri har forsøkt i det norske landbruket, men det var det som skjedde i New Zealand. Dagens medisin for å bevare landbruket er byråkratisk, tungvint og dårlig. Store subsidier og reguleringer er like dårlig for bøndene som for skattebetalerne. Det er kommunisme i praksis. Den rette medisinen er liberalisering. Slipp bonden fri!
Petter Kvinge Tvedt. 26 år og bosatt i Bergen. Aktiv politiker i Fremskrittspartiet. 
Magne D. Antonsen
7. mars 2011
Hei Petter, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG.
Petter Kvinge Tvedt
7. mars 2011
Takk for det!
Sylvia
7. mars 2011
Bønder som har dyr er bare fangevekter for dyr. Gi dyrene lov at gå ut og puste rent luft og nyte solen som andre dyr!
Dag
7. mars 2011
De får lov å gå ut Sylvia. Er lovpålagt at de skal være ute om vår, sommer og høst. Om vinteren vil de ikke ut.
NHo
7. mars 2011
Synes at bønder bør få mer og butikker mindre. Men samtidig er det ikke riktig å sponse bønder (staten betaler lønningene) samtidig at de skal selge varene. Det eneste som skjer er at staten som betaler lønningene gir massevis av penger til butikkene som selger varene som bøndene selger selv om de får penger fra staten. Ja, merkelig at det offentlige som betaler bøndene ikke griper inn ovenfor butikkene når det gjelder dette. “Ren svindel” av offentlige midler.
Synes fremfor alt at bønder som har godt dyrehold med respekt for at dyrene er levende vesener og trenger omsorg og pleie til de må bli mat, skal få mer penger for dette enn drittbønder.
Saken er: mer penger til de gode fra staten enn de dårlige. Deretter selger de produktene sine til en rimelig penge, deretter må man sette krav. Ikke mer enn en viss prosent fortjeneste av butikkene.
Det er jo ikke slik at vi har noe valg. Skal vi nekte å kjøpe melk, egg, kjøtt osv. Dette er jo noe som gjelder hele matvaren og ikke konkurranse mellom merker. Butikkene er like grådige hos alle merkevarer.
Tror det i bunn og grunn er at styresmaktene tillater det. Det er de som er eierne av bøndene, og de som har nok penger til å tillate det.
Kubonde
7. mars 2011
Sylvia; Kyr, sau og geit er ute om sommeren. Det har de lovbestemt rett til. Okser, kyllinger, kalkuner, høns og griser er som regel inne hele livet. Unntakene er dyr i økologisk drift, samt hos idealister.
Kyr og geiter og sauer kan gjerne luftes om vinteren også Dag. Det har jeg god erfaring med fra egen gård (sau) og på skolen jeg gikk på med ku og geit. Det har de veldig godt av:)
Ellers en god artikkel om hvordan dyrevelferden kan påvirkes i et landbruk i fri konkurranse: med andre ord-industrilandbruk. Maten blir kanskje billigere, men selv om forbrukerne ikke betaler maten, så gjør dyrene det.
http://anneviken.blogspot.com/2010/05/bestialsk-landbruk_23.html
Les!
Kubonde
7. mars 2011
Er ellers helt enig med dere i at bønder som prioriterer dyrevelferd bør premieres:)
mo
7. mars 2011
Enig i tankegangen, vi bønder har lyst på mer frihet.., Men; Hva vil skje med prisen på egg, melk, kjøtt osv hvis subsidiene faller bort? Hva vil skje med unge bønder hvis konsesjonsgrensene faller bort…., er det bare rom for bønder med nok kapital?
Av 1 milliard kroner i økte bevilgninger til bøndene, hvor stor del går egentlig til bonden? Og hvor mye tilfaller miljøtiltak, forskning, kulturlandskap, turisme…? Dette bør kanskje finansieres over andre budsjett? Og da blir det kanskje ikke store summen igjen til bonden..?
Vi er unge bønder som satser stort. Vi har inverstert langt over hodet, for å kunne henge med og leve av landbruket. Ønsket om friere konsesjonsgrenser er stor… Det vil da bli lettere å bli stor og flink i en produksjon, enn fire (..som idag)!
Og til Sylvia: velkommen til gards.., dyra har det flott i Norge! skrekkeksempler fremstilles i media, men vi er underlagt strenge lover og de alle fleste bønder tilfredstiller kravene!
cecilie n
7. mars 2011
Ganske enig med Mo.
Er dessuten helt uenig med bloggskriveren i at sonetilskuddet skal fjernes. Dersom det fjernes det sterk reduksjon i landbruket i fjellbygdene og Nord-Norge f.eks. Vil vi ha landbruk kun i de delene av Norge det er mest lønnsomt? I en verden med store utfordringer hva gjelder matproduksjon har vi plikt til å drive egen matproduksjon, og utnytte alle ressurser i Norge for å bli mest mulig selvforsynt med mat. Det er også ønskelig med driftsmåter med f.eks. sau som kan nytte utmarka, som ikke kan nyttes til å dyrke korn eller grønnsaker. Fri konkurranse i landbruket vil bety slutten for store deler av det norske landbruket.
At alle dyr har det flott i Norge.. Tja. En del er bedre i Norge enn i utlandet, men ikke alt. Noen produksjoner er blitt veldig industrialiserte, som f.eks. fjørfe og til dels svin.
Det vil absolutt være ønskelig med enda strengere regler også i Norge for alle dyreslag. Dette bør premieres og brukes som reklame for forbrukerne, for å hjelpe forbrukerne til å velge mat som kommer fra godt dyrehold, f.eks. fra dyr som går ute.
Dag
7. mars 2011
Hvor blir det av pengene? Hva er innbakt i subsidiene? Bonden får ikke delt hele beløpet seg i mellom. Går det noe til forskning, matttilsyn, veterinær osv.?
I forhold til prisen i butikken så er det småpenger bonden får. Tror det var 3,50 pr. liter melk sist jeg sjekket og pris i butikk er 15?
Skjønner egentlig ikke hvorfor det er produsenten som får skylden for høye priser når det er leddene etter bonden som er årsaken til høye priser.
Kubonde: Bra du spesifiserte litt nærmere
Mo: tror ikke det vil skje noe som helst med prisen ut til forbruker om subsidiene faller bort, men det vil kun være landbruk der det er mest lønnsomt. Dvs. Nord-Norge og fjellbygdene vil slite.
Skal det mot formodning bli gjennomslag for å fjerne subsidiene så må reguleringene og båndleggingen av landbrukseiendom fjernes for at det skal være sjanse til å klare å leve av gården. I dag så er det ikke bare å finne på noe uten at en eller annen regulering eller krav kommer i veien.
Når det er sakt så ser det på papiret ut som New Zeeland klarer seg bra, de er også en enslig øy på andre siden av kloden. http://newfarm.rodaleinstitute.org/features/0303/newzealand_subsidies.shtml
New Zeeland har vel ingen store matprodusenter i nærheten så mulig de klarer seg bra pga kostnadene ved å frakte mat til øya blir såpass høy at produsentene klarer seg bra der.
Usikker på om det kan direkte videreføres til Norge når vi har EU som er en stor matprodusent rett utenfor døra.
Haakon
7. mars 2011
NHo :
Butikkene mindre? Joa – det er mange som tror at butikkene stikker av med pengene og peker på Reitan og Hagen.
Men – det stemmer ikke. Om du ser på Lidl så klarte ikke de seg her. Og ICA sliter veldig med underskudd og vi står i fare for å miste dem.
Så til Hagen og Reitan.
Om vi runder av litt for å operere med enkle tall : Hagen fikk 7 mrd for Rimi. La oss si at Rimi har 20% av markedet og at hver kunde kjøper 5 ting der om dagen. Brus, øl, meieriprodukter, shampo, snus, røyk, bleier, frukt,potetgull, kjeks, brød osv.
Da får vi ca 3.000.000 transaksjoner om dagen.
Hagen drev Rimi i 20 år ca. Dette blir veldig runde tall, men da får vi 3.000.000 * 360 dager * 20 år = 21.600.000.000 transaksjoner i dette tenkte eksempelet.
Når han da sitter igjen med 7.000.000.000 er det salget så er det altså 7.000.000.000 / 21.600.000.000 som er det Hagen sitter igjen med etter hvert eneste varesalg. Dette er 32 øre.
Dvs at om Hagen skulle sittet igjen med null etter å ha skapt så mye så ville prisen på hver vare vært 32 øre rimeligere. En gulost til 70 kr ville i stedet koste 69.67.
Et brød til 15 kr ville kostet 14.67.
En brus til 20 kr ville kostet 19.67.
Det er bare å innse det : Ryktene om at pengene går til butikkene og eierne av butikkene stemmer bare ikke!
gårdskaren
7. mars 2011
Håkon. Ser med en gang en stor feil med regnestykket ditt. Da du ikke har tatt med fortjenesten han har tatt ut de 20 årene han hadde rimi.
Det henvises til New Zeeland at de fjernet subsidier og tilskudd til landbruket. Det stemmer, men det har ført til at det bare er igjen en håndfull bønder igjen.
Et problem er at i norge skal maten produseres etter norske retningslinjer og etter norske krav om dyrevelferd og medisinbruk. Mens den skal koste like mye som mat produseres uten disse kravene.
Maria
7. mars 2011
Problemet til det norske landbruket er vel verken kommunisme eller Stalin, men heller at det norske folket ikkje er villig til å betale for maten.
Billigmerka til kjedene i Noreg har vorte ein stor suksess og eg trur at dersom landbruket hadde gått over til å verta marknadsstyrt så hadde det norske landbruket, slik vi kjenner det, gått under og maten vorte importert frå utlandet der den kan produsertast til ein mykje lågare kostand.
Eg meiner ikkje at slik landbruket vert styrt no er optimalt, men å ta bort all regulering og subsidiering er dømt til å gå svært dårleg!
olaper
7. mars 2011
Norske bønder kan ta det helt med ro for sola kommer til å lyse over åkrene igjen. Jeg sjekket på ssb og i løpet av to timer økte antallet mennesker på Jorda med 40 000, i følge FN er veksten enda større. Vi har nærmere sjudoblet antallet mennesker på Jorda på 150 år, fra en milliard i starten av 1800-tallet til 6 milliarder i 2000 og idag nærmere 7 milliarder. Den siste tids befolkningsvekst er enorm.
De fleste land i Afrika har tredoblet sin befolkning siden 1960, og befolkningen i Asia vokser over alle grenser. Mangelen på vann for å drive landbruksarealer presser råvareprisene opp med økende befolkning.
Om ikke jeg lever lenge nok til å se at realverdiene blir vår viktigste ressurs så kommer iallefall barnebarna mine til å se det. For idag har samfunnet bare plass til økonomer som skal vedde om aksjekurser for selskaper som produserer skrot og til jurister som vurderer en oppblåst pengeflytting som kun er basert på et annet steds realproduksjon mens det vi trenger er å sikre råvaretilgang, mineraler, vann, dyrbar mark og skog. For Norge skal ikke bli et nytt “pleasant island” eller “nauru”.
Selv om det vil ta noen år så har norske bønder en lysende fremtid. Imellomtiden handler overføringene til landbruket om prioriteringer, vi omplasserer penger for å sikre landet i tilfellet kriser og krig. Tror nok en del må huske at de gode subsidiene som ble gitt på 70-tallet også i mange tilfeller er grunnlaget for mange investeringer som har gjort landbruket mer moderne. Det finnes nok nyanser i alt, men uten subsidier må nok de fleste belage seg på en kraftig økning i matvareprisen og en klart svekket volumproduksjon og produktvariasjon.
Realverdier lenge leve!
Haakon
7. mars 2011
Gårdskaren :
Det spiller liten rolle. Sett at han tok ut ytterligere 7 milliarder i utbytte de årene.
Da ville vi snakke om 50-60 øre pr vare…..
urnorsk
7. mars 2011
Hvis overføringene til landbruket blir borte kan vi legge ned ca 125000 av Norges viktigste arbeidsplasser. Ca 50-51000 bønder blir arbeidsledige alle fabrikker som produserer mat kan legges ned fks Tine,gilde,med mer,allt kan bare legges ned. Hvorfor? Jo fordi våre naboland og EU ellers subsierer knallhardt all matproduksjon og det er helt umulig å konkurrere med dem,vi som bor i verdens dyreste land. (verdens dyreste maskiner og redskaper, kunstgjødsel
sprøytemidler,arbeidskraft, diesel, strøm med mer. Landbruket mottar ca 10 milliarder i subsidier og gir tilbake i statskassa ca 70 milliarder i året. Med andre ord subsidiene er meget god butikk for staten.
Ole
8. mars 2011
Melkeprodusenter får ikke mer enn 2,30 pr. liter, noe som ikke er særlig lønnsomt. Slik statistikken er nå kommer to av tre gårdsbrukere til å legge traktoren på hylla innen 2030. Hvem skal forsyne Norge da? Skal vi bli uselvstendige og leve på masseprodusert kjøtt fra Asia hvor dyr lider?
Politisk Nøytral
8. mars 2011
“I følge OECD utgjorde den samlede verdien av norske tollsatser og subsidier i 2009 rundt 26 000 kroner året per dyr. Når vi da vet at den norske bestanden kyr teller ca 307.000 kuer, betyr det at hver norske ku har 71 kroner å leve for – om dagen!
På tross av at norske kuer har mer å rutte med enn over 1,3 milliarder av verdens befolkning (som bare har 1 dollar eller mindre å leve for om dagen)”
Dette er typisk populistisk, og fremstår nesten som komisk! Først rettes fokus mot at noe “ikke-menneskelig” har 71 kr om dagen, for så å sammenlikne det med fattige mennesker andre steder i verden.
Jeg ser poenget ditt, men jeg synes med fordel du kunne ha ordlagt deg anderledes. Men du er vel kanskje ute etter å sanke støtte hos grasrota som faller for slikt?
Uansett, et godt innlegg med et godt poeng. Selv mener jeg det er en lettvindt løsning, og at omstillingen fra ref: kommandoøkonomi til markedsøkonomi vil føre til at norsk jordbruk ikke blir konkurransedyktige. Slik jeg ser det, og som “urnorsk” har poengtert i sin kommentar her, vil dette føre til en dominoeffekt av arbeidsledighet (ja, for en periode) og slutten på det norske kulturlandskapet vi er så stolte av.
Dette er mine synspunkter! Kom gjerne med utdypende info der du mener mine teorier ikke holder mål!
Backlash
8. mars 2011
I dag leser vi på nettavisene at det er alt for mange butikker i Norge i forhold til folketallet som gjør maten dyrere en nødvendig. En ny oppgave for Frp ?
cecilie n
8. mars 2011
Les forøvrig veterinærenes bekymring over det stadig økende press på billig mat i Norge:
http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Billig-mat-gir-daarlig-dyrevelferd
Krapyl
8. mars 2011
“Det er altså ikke subsidier i seg selv som er hovedproblemet. Selv om det rent prinsipielt er forkastelig og usolidarisk”.
Dette gleder meg å høre, for siden jeg ikke har barn irriterer det meg inn i hampen at dere andre snyltere tar av felleskassa for å bygge barnehager og lønne de som jobber der. Kun noen skarve tusenlapper av egen lomme per måned betaler dere for barnepass slik at begge foreldrene kan være ute i full jobb og tjene enda flere penger dere kan bruke på dere selv.
Skal vi bruke den omfattende reguleringen og subsidieringen av barnehagene som målestokk, så er ikke foreldre annet enn en gjeng sosialklienter uten verken evne eller mulighet til å ta seg av egne barn
.
Nei, la oss ta bort denne planøkonomien og fjerne subsidiene. De som er konkurransedyktige vil da stå igjen som vinnere og alt vil bli mye bedre for alle. Selv har jeg tenkt å være i forkant, jeg har en gammel rønne jeg skal innrede som barnehage, de ansatte leier jeg fra Malaysia, norske arbeidstakere er jo sinnsykt dyre i drift.
PS: Når dere er ferdige med barnehagene forventer jeg at dere gyver løs på kollektivtrafikken også, la folk betale det det EGENTLIG koster å kjøre buss og tog i stedet for å stjele av mine penger. Til å begynne med kan vi jo bytte ut alle som jobber i buss- og togselskapene med arbeidskraft fra Litauen, jeg er ganske sikker på at det vil bli billigere for forbrukerene, er du ikke enig?
Get Animal
8. mars 2011
“I følge OECD utgjorde den samlede verdien av norske tollsatser og subsidier i 2009 rundt 26 000 kroner året per dyr. Når vi da vet at den norske bestanden kyr teller ca 307.000 kuer, betyr det at hver norske ku har 71 kroner å leve for – om dagen!”
-Så norsk landbruk består kun av kyr?
Det er dyrere å produsere mat i Norge enn f.eks. i Mellom- og Sør Europa. Men det underliggende i dette blogginnlegget er vel at det helst skal importeres mat fra disse områdene? -I utgangspunktet en edel tanke. Men med matsikkerhet og det faktum at en stor andel av jordens befolkning sulter i tankene – så bør et rikt land som Norge, med rike innbyggere – sørge for å være mest mulig selvforsynt med mat.
Nordmenn er blant de som bruker minst av sin disponible inntekt på mat i hele Europa. Så dagens system er i alle fall ikke ille for forbrukerne. Det er vel etter rette de som blir subsidiert…
FrP er jo kjent for forenkling, forvrenging og løsninger lite gjennomtenkt i en større sammenheng. Politikk er for komplekst til at slike kan slippe til i styrende posisjoner. Det bør velgerne ha i bakhodet til valget.
Kari Trestakk
8. mars 2011
Jeg leser med undring ditt halleluja for et landbruk uten subsidier. Håper du da også mener at subsidier skal fjernes fra alle andre bedrifter også?
Frank
8. mars 2011
Som mangeårig sjømann, oljearbeider med oppvekst på ein gard på Sørlandet er eg nesten daglig imponert over hvor egosentrisk det går an å bli som menneske.
Visse får det til å høres ut som at kremmer Hagen (og hans likemenn) har slitt hvær dag i 20 år og egenhendig båret frem hvær Norvegia og Cola i hele Norge for kun 36 Øre. Andre viser til en løsning uten sidestykke på mangt og mye uten å sammenligne nærliggende system i samme region/land/verdensdel.
Når dere allikevel tydeligvis er så bekymret over dyrevelferd og urettferdigheten rundt subsidier i Norge, så burde dere ta en tur ut i verden. Kansje litt drøit å forvente at alle skal reise till f. eks Afrika, men prøv å søke litt på Google med kritisk blikk i det minste.
Dere vil nok bli klar over at nærmere 2/3 av de barn som fødes i verden neppe har det så bra som det Norske gjennomsnits husdyr.
Kjøper Norge mer fra et allerede pint spiskammer, må der nødvendigvis bli enda mindre til resten. Vi kan jo ikke forvente at resten av verden skal fortsette å jobbe billig for oss evig.
H.R.G.
8. mars 2011
Det du fremmer er kollektivbruk,hvor rikfolk kjøper opp brukene og produserer kun det de kan tjene penger på,og det kan være noe helt annet en mat.
FrPer
10. mars 2011
Til Kari Trestakk. Ja FrP er imot alle former for subsidier. Har ikke en bedrifts livets rett så la den gå konkurs. Nye bedrifter vil starte opp igjen (vel Norge har europas dårligste grundervirksomhet grunnet skyhøye skatter)
Ulla
18. april 2011
“Det er altså ikke subsidier i seg selv som er hovedproblemet. Selv om det rent prinsipielt er forkastelig og usolidarisk”.
I tillegg til tingene som Krapyl nevnte er det er gruppe som aldri blir nevnt når subsidier er den store overskriften, og bøndende er den stygge ulven. Leger! En lege som jobber jevnt 100 % stilling i løpet av året sitter igjen med et overskudd mellom 800 000 og 1300 000 i året. STORE deler av dette er driftstilskudd fra kommunen per hode på pasientlisten samt tilskudd fra NAV slik at vi skal slippe unna med en egenandel når vi er hos legen. Det samme gjelder andre helsetjenester.
Det sytes og klages i stor skala når bøndene får utbetalt tilskudd til drift slik at forbruker kun trenger å betale sin “egenandel”, men sist jeg sjekket trenger alle mat.
Det alle ikke trenger er barnehageplasser, alle har ikke like ofte behov for helsetjenester, alle bor ikke slik til at kollektiv transport er noe de kan bruke hver dag. Men like fullt betaler “alle” skatt for at dette skal ha en overkommelig pris også for de som har minst.
Når dette er sagt, er jeg ikke uenig i at folk burde betale hva ting faktisk koster, og ikke bli lurt via subsidierte varer og tjenester. Dette burde heller være en bekymring for de som har lavest inntekt.
Poenget mitt er at det er merkverdig lettvindt for de som skal dra lettvindte politiske poeng å slå den svakeste og minste gruppen hver gang. Hvorfor ikke nevne flere yrkesgrupper som får tilskudd????
meg
23. juni 2011
Til dere som sqammenligner subsidier til landbruket med andre subsidier så glemmer dere en ting. Mat kan vi importere billigere fra andre land. Det er praktisk mulig og ikke vanskelig å få til. Barnehageplasser kan vi ikke importere. Legetjenester i Norge må vi ha. Det er ikke praktisk mulig å få til at nordmenn reiser til Sverige for en legetime.
Dere som sier at maten i Norge er billig i forhold til andre land utifra inntekt, dere glemmer totalt at kostnaden for norske produkt er ikke bare den prisen du betaler i butikken. En plass kommer jo subsidiene og alle tilskuddene fra. Hvor? Jo fra skattebetalerne. Altså koster norsk mat mye mer enn prisen i butikken.
Og er dyrevelferden virkelig så mye bedre i Norge enn i EU?
Glem heller ikke at nordmenn er generellt altfor feite, vi kunne ha godt av å spise mindre. Faktisk hadde vi hatt godt av å spist mere fisk. Norsk produksjon av fisk, enten villfisk eller oppdrett er enorm. Mye av dette eksporterer vi, vi er avhengig av gode vilkår for å kunne selge fisk, Hvorfor skal vi ikke da kunne gi utlendinger bra vilkår for å selge sine landbruksprodukt i Norge?