Ku-hjelp? Nei, takk!

Publisert 2. september 2009

1


1218970_black_cowI dag får hver norske ku om lag 68 kroner dagen i støtte, for at norske bønder skal være beskyttet mot konkurranse fra verdens fattigste. Det betyr at afrikanerne ikke får solgt sine varer til oss, og det er usolidarisk.

Norske bønder med Senterpartiet i spissen har gjennom en årrekke kjempet innbitt mot økt markedsadgang for utenlandske produkter til Norge. Tollsatser og subsidier har bare pekt i én retning i de siste årene, og i følge OECD utgjør samlede verdien av norske tollsatser og subsidier omlag 26 000 kroner året for hver ku i Norge.

Konsekvensen av denne politikken ikke at norske kuer eller bønder for det så forbannet mye bedre, for hvert år legges nemlig over 2000 gårdsbruk ned. Konsekvensen er at verdens fattigste stenges ute på våre markeder.

Jeg vil ikke ha ku-hjelp – jeg vil ha reell u-hjelp: Det er frihandel, der fattige land for selge sine varer til oss – uten tollmurer og uten beskytelsespenger til norske bønder. Jeg har nemlig mer solidaritetsfølelse med de fattigste i verden, enn jeg har med norske bønder.

Frihandel på tvers av landegrensene er den eneste måten de landene som i dag regnes som fattig kan få økt velstand på. Britiske Oxfam har beregnet at Afrika ville fått inntekter på rundt 70 milliarder dollar dersom de afrikanske landene økte sin andel av verdens samlede eksport med èn prosent.

Flere titals millioner mennesker kunne blitt løftet ut av fattigdom dersom handelsbarrierer i vesten hadde blitt fjernet. Frihandel er både det mest rasjonelle og det mest solidariske man kan gjøre for Verdens fattigste. Rasjonelt fordi det skaper mest mulig velstand ved å la bedrifter lokalisere seg der de best egner seg og kan produsere mest til lavest mulig pris. Solidarisk fordi det involverer fattige land uten egne markeder til å produsere enkle varer slik at de kan ta del i den verdensomspennende velstandsutviklingen.

De rød-grønne, og Senterpartiet spesielt, burde være ærlige nok til å kalle en spade for en spade – de kjemper ikke en kamp for de fattige, men for sine egne interesser.  Jeg er glad for at jeg støtter er parti som vil kutte tollmurene og som vil at Norge skal gå foran som det landet som åpner for mer handel med verdens fattigste.

Publisert i:Frihandel, Valg 2009